Vi har hatt noen dager hjemme mens pappa Leif har startet opp på universidade do Minho. Da har vi ofte tatt turen til treningsparken som har noe og tilby til alle aldre. Der er utrolig mange eldre menn som trener, sånn type 70+, de ser ganske veltrente ut til å være i den alderen.
Lea og Tobias har blitt litt opptatt av ball. Så de siste gangene har vi trukket oss inn mot fotballbanen, i finsko (merk: Lea) vell og merke.
Tobias blir tøffere og tøffere på lekeapparatene. Skal stadigvekk klatre opp SELV og holde seg SELV :) På bilde nedenfor ser dere Tobias som snur seg imot jentene som gikk forbi. Jaja, hva kan man si "boys will be boys".
For å få oppmerksomhet fra folk eller hvis han skal ha noe (type: vann, melk, mat) som vi spiser/drikker på så hører vi: "heia, heia, heia heeeeia" fugerer ikke det setter han hodet på skakke og sier "hola, hola". Lille sjarmøren!
5 om dagen er plutselig blitt en realitet nå som pappa jobber sent og Lea er på skolen sent, dvs sene middager og sene kvelder.
I går var vi på møte på skolen og fikk for første gang se klasserommet til Lea. Det er harde bud, men ikke fullt så strengt som reglene sa og vi først antok. Vi kan hente henne når vi ønsker, men må gi beskjed om tidspunkt på morgenen når vi kommer.
Nedenfor er det noen bilder tatt på skolen.
Lea sin plass
Så var dagen her da lille 3 åringen min skulle starte opp på skolen. Hun fikk på seg den flotte uniformen sin og så klar for denne skolen som vi hadde pratet så mye om. Vi alle var så spente på hvordan det skulle gå.
Tobias ville også være med på bilde. Klar til å kjøre dadda på skolen.
"Kiss & go" var rette måten å si det på. For så brutalt var det. Vi kom inn, en dame kom å møtte oss, rettet hendene til Lea, som trakk seg mot faren. "Come Lea" "bye bye mama" bye bye mama", såvidt jeg fikk tiden til å gi henne en klem. Det skjedde så altfor fort og Lea så på meg med et blikk jeg ikke kan forklare. Lea begynte ikke å gråte når de tok henne med ned (jeg med andre ord begynte å gråte så snart jeg hadde snudd ryggen til). Men det har vært en tilvenningdag med mye gråt, mest pga mangel på språkforståelsen. Lea selv har pratet mye om det at hun gråt, når vi hadde hentet henne.
Mamma: Lea hadde du det fint på skolen i dag?
Lea: ja
Mamma: Leka du dær?
Lea: ja
Mamma: Skal du dit i mårra?
Lea: Nei
Carla (læreren) kom til oss når vi hentet henne fortalte om dagen, bad oss å skrive noen enkle setninger på norsk. Slik kunne hun prøve å kommunisere med henne også, nå helt i starten. Imøtekommende og flinke fagfolk, så dette kommer til å gå bra. Hardest for mor og datter i startfasen.
Må bare vise de nye skoene mine, prisene her er helt latterlig ift hjemme. 7 Euro (56kr)!
-V-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar