Utflukt

Vi finner frem kartet, leiter fram Braga og ut mot kysten, vi peiler oss ut et navn , setter oss i bilen og kjører. Denne gangen satte vi GPS i mot Apuila. Det er like spennende hver gang. Etter og har vært i vakre Esposende var dette en litt annerledes opplevelse. Det var  veldig gammelt og ikke fullt så vellstellt i gatene. Vi fant fram til praia (stranda) og fikk en veldig flott opplevelse. Vi så ikke stranda fra veien, så det som møtte oss over åsen var veldig fascinerende (i forhold til miljøet rundt). Men vi skjønte at noe måtte det være, for å få seg parkeringsplass var nærmest umulig. Bilene sto parkert OVERALT. Vi har blitt fortalt i ettertid at dette er denne stranden er en meget populær strand. Det var 1 av fire som badet i havet, som var isekaldt, da alle var med stortåa å kjente. Gjett hvem som badet!??

Det er veldig varmt i Braga om dagene, vi hører ofte sirener og ser brannbilene suse forbi i full fart. Det har vært veldig mange skogbranner rundt omkring, men det er vist vanlig. På bildet under ser dere en skogbrann som vi kjørte forbi på tur hjem fra Apulia. Brannmennene møter opp og holder brannen under oppsikt.
Vi har blitt fortalt at for noen år siden da det var skogbrann hadde de hentet vann helt fra Norge for å slukke.

Hjemmekjære meg hadde ikke klart meg dette året uten FaceTime og skype :) Men når det er sagt har vi kommet oss godt tilrette her og trives. Bilde nedenfor er fra en skypesamtale med Janne og Emilie.

 Lea og jeg har vært og prøvd ut en av de lokale frisørene. Først var jeg der med Lea (og igjen kom kroppspråket godt med), men hun som jobbet brukte en av de andre kundene som "tolk", som kunne litt engelsk. Så Lea fikk panneluggen klipt og øynene vises igjen <3 jeg fikk ved å peke i boka på dato og klokkeslett avtalt en klippetime til meg selv også. Når jeg kom til timen min hadde de hentet inn en tolk ;) Hun kunne også liiiiitt engelsk, så jeg satt der litt med spent kropp for hvordan jeg kom til å se ut. Men var fornøyd med resultatet. For denne herligheten betalte vi 5 euro (40 kr) for Lea og 13.5 euro (105 kr) for meg selv.

Lea fortjente en stor is siden hun var så flink til å sitte i ro når hun ble klipt. Gjorde akkurat det frisøren bad henne om.

BADENYMFEN i det kalde havet i Apulia

 :-) 

Jakten på et nytt nettverk

Å få et et trådløstnett som funke er altså ikke bare bare. Etter mye frem og tilbake (som nevnt tidligere) så fikk vi vodafone. Men med en kapasitet på 15 GB ble dette for lite for oss. Etter et par facetime samtaler med mamma og en streama fotballkamp har vi etter 4 dager på denne brikken  allerede brukt snart 9 GB. Så jakten på et nytt nettverk er herved startet! :-) Leif er avhengig av å få med seg fotballkampene, mens jeg er avhengig av å prate med mamma ;)

Strengt reglement

Var innom CLIB igjen i dag (skolen til Lea). Kan virke som om at de har veldig strenge regler ift møteplikt. Hun må være der fra 9 (senest halv 10) til 17 hver dag. Vi kan med enkelte unntak søke om fritak om å hente henne tidligere. Skal vi ha henne hjemme en dag (eller mer) må vi søke til både lærer og administrasjonen. Ikke slik som vi er vant med i Norge. Vi skal prøve dette ut, se hvordan Lea trives (og hvordan mamman hennes trives) med dette. Vi har gitt beskjed om at vi kommer til å ha henne hjemme når vi får besøk hjemmefra, om vi så må kalle det for sykedager.

En vindfull kyst

I dag pakket vi strandlekene og badetøyet for en dagstur til kysten, vi tenkte vi skulle sjekke ut bademulighetene der. 

Esposende heter plassen som vi besøkte, og i dette området hadde vi også sett på hus for å leie dette året. Men siden kjøreturen er på 20 min fra Braga der Leif jobber og Lea skal gå på skole, valgte vi ikke dette.

Første vi møtte på var fullt av fiskere langs kanten og fullt av folk som sto omringet og kiket på. Det var tilogmed en som fikk fisk rett foran oss, noe som Lea ble veldig fascinert av. Hun ble bare stående og kike. Spørs om fiskerne var så fornøyde med oss, som kom og stilte oss langs kanten med to ganske høylytte barn i det meget stille fiskeområdet.  Så vi beveget oss videre innover mot stranden.

                               
                                                              

                                               

Men på stranden var det så forferdelig mye vind og store bølger. Det var umulig for oss å slå leir der, slik som vi hadde planlagt.Plutselig kom en parasoll flyvende, lua til Tobias tok en flygetur og flere løse ting dro med vinden. Så da var det bare å holde fast på det man hadde. Bildet lengre ned viser Lea som holder hatten sin fast, slik gikk hun hele veien på stranden. 

 Vi valgte derfor å gå litt lengre inn i byen der vi fant et stort lekestativ, ungene ble ville av begeistring. Så vi fortsatte ferden på kysten der, så ungene fikk leke.

Lea er blitt ei tøff jente motorisk sett, hun utfordrer seg mer og mer i forhold til før. Så for henne var denne plassen perfekt.

 Så stolt første gangen kom kom seg til topps på klatreveggen :) Alle de andre gangene ble bare en lek.

 Tobias sjarmerer hvert et menneske han møter, damer, menn, jenter og gutter. Roper enten "heia" " Hola" (kom førstans i dag) eller "bye bye" Det er disse ordene som går igjen hos ALLE som stopper å prater med han.

 Lunsj må man ha når man er på tur, så vi fant oss en flott restaurant. Å da må jeg bare få si at ute med kysten er det veldig flott, grønt, ryddig og vellstellt. Palmesus og bøljerblå :) På bilde ser dere Tobias, Lea og Leif sitter ute og venter på desserten.

Litt fristelser må vi tåle :) 

 Etter lunsj besøkte vi et hoppeslott. Egentlig var Tobias for liten, men siden der ikke var andre barn akkurat da så var det greit. Vi foreldre kunne tilogmed være med inn og leke. Noe som både pappa og mamma (og barna) syntes var veldig gøy.


                                                

 Etter hoppeslottet var det en tur på lekeskipet før vi tok ferden hjem igjen. Med en svipptur innom ikea for å handle svenske kjøttboller (eller kan si hamstre), kaviar og knekkebrød :)

-V-

Vi er godt i gang...

TRENING 

Etter et langt opphold på trenefronten var det godt å endelig komme igang igjen. Like ved der vi bor er det en treningspark. Veldig flott joggeterreng og ved disse flotte apparatene (bildene) er det en liten lekeplass. Så Leif og jeg har kombinert trening og lek med barna, hver våres joggerunder og litt på apparatene. Noe vi tok barna med på (se bildene) 

Trådløst nett 

Det har ikke vært bare bare å få tak i trådløst nettverk her. Først var vi rundt og pratet med ulike leverandører da vi heldigvis møtte på noen som kunne engelsk. Vi fikk vi beskjed om å dra til skattekontoret for å registrere oss (merk: Leif) i det portugisiske systemet. Han fikk et nummer (kalt NIF). Først så tenkte vi at vi ikke orket det bryet, papirarbeid. Så vi sjekket flere muligheter, men det vistes seg at vi behøver det i alle mulige anledninger. På skolen til Lea blant annet, hvor vi fikk beskjed om å skaffe oss portugisisk bankkonto, kunne ikke betale via den norske. Så da var det bare å sette i gang papirmølla. 

Vi dro til byen til skattekontoret, som forøvrig var stappet med folk, heldigvis var der en liten kafê som enkelte av oss kunne benytte oss av (merk: barna og meg selv) for å spise is. 

Men vi trengte en kølapp for å få prate med de, på skjermen for å få tak i den var det 10 alternativer på portugisisk, trykte vi på en av de valgene kom det opp 4 nye. Så vi sto der som noen spørsmålstegn. Takk og pris for kroppsspråket, det hjalp oss fremover.

Etter å har ordnet dette NIF nummeret tenkte vi at alt skulle være i orden og klart, men nei du. Når Leif gikk til banken for å ordne seg bankkonto, kom han snart tilbake igjen. Da måtte han ha en registrert portugisisk adresse på seg selv. Da var det tilbake til byen (denne gang ble barna og jeg hjemme). Der var det mye frem og tilbake, de trengte arbeidskontrakt, noe Leif har gjennom Universitetet i Tromsø og ikke på portugisisk, så de betvilte ham litt. Men etter en del om og men så gikk det i orden. 

Vi dro til vodafone for å ordne oss en trådløsboks, alt av registrering virket å være i orden. Men etter å har stått å pratet med de i ei stund så kommer hun med at de ikke hadde flere slike bokser igjen. Så neste steg er innom en ny vodafonebutikk. 

Dette er nettet vi har brukt til nå, vi må logge inn for hver gang vi skal bruke det, det tikker nedover.

Fotball, home and away og Hotell cæsar

Vi har valgt å droppe kabel tv dette året. MEN Leifen må ha med seg fotball og jeg må ha med meg Home and away og Hotell cæsar, så vi har anskaffet oss TV2 Sumo, netflix og hard disk :-) Vi er berget! 

Vi var også å besøkte skolen som Lea skal begynne på, CLIB international. Første inntrykket (fra utsiden) var grusomt. innemuret og sperringer. Vi måtte ringe på og prate i en "caller" for å komme inn. Men da vi kom inn hadde de lekeapparater (av samme standard som ellers i byen) og vi ble møtt av en trivelig dame som gikk fint ann å kommunisere med. Til min store fortvilelse får jeg ikke lov til å være med henne de første dagene (som vi er vant med). Jeg får ikke en gang følge henne til klasserommet. Det er strenge regler og stor sikkerhet. Vi blir møtt av en assistent som tar henne med ned. Men det hørtes ut som om de hadde store erfaringer på området. Hun kom til å gråte ( det kommer nok mamman og til å gjøre når hun kommer hjem) og de gav henne en mnd. Vi gir dette en sjanse. For alt vi vet er Lea den sterkeste og tøffeste av oss alle :)

Goodbye Norway, hello Portugal..

I går reiste Linn, Øysten og Thale hjem etter et 14 dagers opphold sammen med oss her i Braga. Det var tungt å si hadet, et siste stikk av Norge på ei stund. 

Lea og Thale har en fortid med sjalusi. Først når Thale kom til, gumor Linn fikk oppmerksomheten rettet mot lille Thale og mindre på Lea. Senere når Thale ble litt større var det tungt for henne at Lea fikk oppmerksomhet. Tilslutt når Tobias kom til, da har de hatt hver sine runder på sjalusifronten, så stemningen har ikke alltid vært like bra dem imellom. 

MEN nå disse 14 dagene har det skjedd noe med disse to små damene. De har utviklet et sunnere forhold, og leker (med litt normal krangling innimellom) slik som to små venninner skal. Forholdet deres har vokst. Det har vært en artig, spennende og utfordrende opplevelse å oppleve disse to jentene, fra slagsmål til klemmer på kun kort tid, måtte dette blomstre opp når vi kommer hjem igjen <3 

Lea har også blitt litt gufar Øysten sin jente " Gufar Øysten æ vil spælle på tlf din", " gufar Øysten, kom å tørk", " gufar Øysten, hjelp, æ får ikkje tell spællet". Så kunne hun titt og ofte havne på fanget å bare kose. 

VOKSENTID

Det hendte noen dager at vi ordnet med middag til barna før vi voksne skulle spise, fikk de tidlig i seng, for å få litt voksentid. Voksentid er noe Lea bet seg merke i. " Når jeg blir voksen skal jeg sove i storsenga, jeg skal sitte i voksensetet i bilen og jeg skal ha voksentid. 

Jeg vil, jeg skal, jeg må få prøve selv.

 Vi glemte tutkoppene til Tobias hjemme i Norge og har bare rett og slett glemt av å kjøpe nye. Så vi er herved sluttet med de og startet med glass/kopper. 

Han skal også gjøre som storjentene, spise med storgaffel :) 

På hvert et senter vi havner på har de lekebåser og lekekaruseller (som gjerne koster penger). Vi kommer oss ikke forbi disse uten krig fra minstemannen. Så når vi skal på handling må vi bare sørge for å ha god tid, ikke være sulten når vi skal å handle. Dette er min løsning for å komme i kontakt med folk :) 

Her er det første vi ser når vi ser ut stuevinduet vårs. Visst dere ser ovenfor ryggen på denne karen, så ser dere blokken vi bor i :) Vi har også en lekeplass ikke langt unna denne karen. De er litt kjip på utstyret her, men ungene virker fornøyd og ønsker seg tilbake til lekeplassen, så da skal ikke vi klage. Ungene her er veldig åpen og kontakt søkende. Lea er litt tilbakeholden, men ser at hun er nysgjerrig, så dette kommer seg. 

 I sentrum av Braga, 5 min med bil fra der vi bor. 

BASSENGET

Verken Tobias eller Lea har vært særlig interessert i å bade i bassenget. Men Tobias er veldig interessert i å kjenne på vannet og bøye seg framover imot bassenget. Med andre ord gjøre moren til et nervevrak. Så jeg gav fra meg ansvaret når han satt med bassengkanten, da pappan var noe roligere. 

Lea holdt seg til dusjen, men med dagene kom det seg og vi fikk henne uti. 

 Kvelden før de skulle reise pratet vi mye om klemming og kosing, for nå var det lenge til neste gang vi fikk se hverandre igjen. Lea og Thale startet en klemmelek, med mye klemming og fliring. Rørende øyeblikk for ho mor (merk: megselv)

Tobias har funnet sin plass :) 

 Bestemor; her spiller jeg spillet som du viste meg. Men hver gang jeg spør pappa om å låse opp nye steg sier han nei. Da sier jeg tilbake " men ho bestemor bruka alltid å lås opp"  -Lea-

-V-