Barnevennskap

Vi har som nevnt klart å etablere oss en liten omgangskrets, disse har barn på våre barns alder. I går møtte vi et vennepar og deres sønn, som er på Lea's alder. De skulle hjelpe oss med å fylle ut noen søknader som sto på portugisisk, noe som ble gjort over brunch (i utganspunktet frokost, men kl 10.30 er litt sen frokost for oss) så de tok oss med til et lite bakeri med MANGE gode kaker. Det er noe vi ser mye av her. Mange fristelser. Jeg sa at sjokolade var en favoritt av meg, så ordnet de resten. Jeg fikk da servert det store sjokoladekake stykke. Mens de selv nøyde seg med småkjeks og småkaker :)


Pedro, Adozinda og lille Diogo


Disse to fant tonen, det er en stund siden jeg har hørt den ekte lekebarnelatteren til Lea blant andre unger. Det var så herlig. De sprang og kosa seg, hadde en fin lek. Språket ingen hinder! Det er så mye lek i kroppsspråket. Diogo sa til mamman, "Lea kjøre vår bil" og vist Lea var ute av synet, kom det med en gang. "Hvor er Lea". Nedenfor på bilde står de å studerer alle kakesortene som frister.






Tobias fikk også være med på leken, men det gikk litt saktere med han. Så han stoppet OFTE opp med isdisken.


Utfylling av papirer måtte også prioriteres.





En flott søndag :) De får oss til å føle oss som hjemme.

Mandagen er kommet, Lea dro på skolen uten problemer. Vinket til meg når jeg dro. Tobias og jeg hang med treningsgjengen på lekeplassen. Men når klokka begynte å nærme seg 13 blei det plutselig tomt for folk i parken, da er det lunsjtid. Så da dro vi likegjerne hjem og tok frem malepenselen. Vi har lite med bilder på veggene ;)








- Posted using BlogPress from my iPhone