M.A.G.U.S.T.O. Fest. 2013

I helga var vi invitert av Inez, Ze og Nicholau med til Gerês for å være med på M.A.G.U.S.T.O. Fest. Festen var i hovedsak på lørdagen, men vi valgte på grunn av ungene å overnatte fra fredag til lørdag og heller reise hjem lørdagskveld. Ingen av de andre gjestene har barn, så planen var en fest. Noe som ikke var helt passende for oss. Men vi fikk være med på hovedinnholdet av dagen - maten. Er det noe de kan, så er det å lage mat.


Det er mye pikkpakk med to små på tur, for en natt. Greit å være forberedt:)


Når vi kom frem til Gerês ble vi møtt av moren til Inez, en veldig trivelig dame. Hun var allerede i gang med matlagingen.


Kveldens tilberedelser besto av litt forskjellig (som jeg ikke husker navnene på) til forrett, etter første forrett (bildet) så kom de med suppe som en andre forett.

Suppe er en stor tradisjon her i Portugal. Mange spiser suppe hver dag. Enten til lunsj eller som en enkel rett før middagen.









Til middag fikk vi Bacalao, den var laget til på enda en ny måte. For oss så minte det veldig om plukkfisk som vi får servert hjemme hos mamma. Det var utrolig godt!


Vi hadde ansvar for å ta med desserten. Det ble ikke noe hjemmelaget, men smakfullt var det allikavel :) Kan sammenlignes med aunegården kake.


De hadde bare en reiseseng, som gutten deres brukte. Da fikk vi teste Tobias ut nede på gulvet på en madrass, sammen med søsteren. Det gikk bra i starten, men det endte tilslutt med at vi alle 4 lå i vår seng.



Det var et utrolig flott hus de hadde, men for dem var det bare et feriehus. Moren og faren til Inez bor til vanlig i porto. Vi har allerede fått invitasjon om å komme til porto til dem.




Nicolau og Tobias er klar. Vi skulle ut å kike i naboområdet og ut for å plukke chestnuts til festen.


Her er damene i full plukking;)





Våre flotte venner med familien. Vi er så godt tatt i mot i Portugal. Vi kan ikke fortelle nok om hvor gjestfrie og imøtekommende de er. Det er absolutt noe vi ikke er vant med i Norge.



Vi gikk en tur innom på besøk til onkelen til Inez. Han hadde eple og sitrontre i hagen. Ungene var veldig interessert i eplefangsten hans. Ferske og gode epler.


Huset hans minte oss om en restaurant. Hvis dere ser hvordan bordene er oppstilt og interiøret ellers. Inez sa at det var en fin plass å ha store familiesamnenkomster. God plass!

Men for han også var dette bare et feriehus.





Leif fikk servert kaffe og en drikk. Denne drikken skulle vistnok være veldig sterk, i Leif sine smakssanser minte det veldig om akevitt.





Når vi var ferdig hos onkelen til Inez begynte det å komme flere folk. Det kom langt fra så mange som antatt og var invitert. Men de som kom var veldig god på engelske, så vi følte oss inkludert i samholdet.

Når det var lunsjtid, trodde vi aldri maten skulle ta ende. Det kom den ene retten etter den andre. Men de fortalte oss at det er slik de gjør det. Spesielt når helgen kommer og de drar på besøk til hverandre, skjer selskapet i timesvis rundt matbordet.

Først kom de med to paier og vi hadde fått beskjed om at paien var lunsjen. Men nei etter paien kom det 4 retter til, pluss at det var nachoschips med dip på bordet under hele måltidet. Ikke nok med det, etter lunsj kom de med dessert på bordet.






Når vi var ferdig med lunsjen var kastanjanøtterne klar, de hadde vært i steikovnen. Nå skulle de renskes og smakes på, selvfølgelig.






Lea var veldig opptatt av å tilberede disse nøtterne med smør og syltetøy, for så å fore oss andre med disse.

"Vi fikk oppleve mange nye og gode matopplevelser."

"Vi fikk oppleve å møte flere flotte folk, som vi ønsker å treffe igjen."


Vi måtte bidra med noe til denne dagen også. Siden de ikke gav oss noen andre indikasjoner enn kake, ja så ble det kake da.

Med kaken vi kjøpte kom det en litt artig historie. Jeg sto på butikken for å skulle kjøpe den, så spurte dama bak disken på portugisisk om vi ønsket lys med kaka, viste oss lys og prøvde å få frem hvilket tall som skulle stå på. Etter mye om og men skjønte vi at det var bursdagslys hun skulle fram til. Takket da fint nei til lys.

Vi tenkte ikke mer på det, så når vi tok frem kaken ser Inez på den, spør om vi vet hva som står skrevet på kaken. Da viste det seg at vi hadde kjøpt ei bursdagskake. Som det sto "gratulerer med dagen" på. Sånn går det i stressets hete, smånervøs for hele helgen!

Men når jeg serverte kaken fikk jeg de til å synge bursdagssangen på portugisisk, noe jeg fikk slengt i fjeset da jeg selv måtte stille meg opp å synge den på norsk etterpå, alene.




Det var en artig opplevelse å være med på. Både vi og barna (som fikk en haug med oppmerksomhet) storkosa oss:)

Tobias, Lea, Leif og Veronica