mandag 11. november 2013

M.A.G.U.S.T.O. Fest. 2013

I helga var vi invitert av Inez, Ze og Nicholau med til Gerês for å være med på M.A.G.U.S.T.O. Fest. Festen var i hovedsak på lørdagen, men vi valgte på grunn av ungene å overnatte fra fredag til lørdag og heller reise hjem lørdagskveld. Ingen av de andre gjestene har barn, så planen var en fest. Noe som ikke var helt passende for oss. Men vi fikk være med på hovedinnholdet av dagen - maten. Er det noe de kan, så er det å lage mat.


Det er mye pikkpakk med to små på tur, for en natt. Greit å være forberedt:)


Når vi kom frem til Gerês ble vi møtt av moren til Inez, en veldig trivelig dame. Hun var allerede i gang med matlagingen.


Kveldens tilberedelser besto av litt forskjellig (som jeg ikke husker navnene på) til forrett, etter første forrett (bildet) så kom de med suppe som en andre forett.

Suppe er en stor tradisjon her i Portugal. Mange spiser suppe hver dag. Enten til lunsj eller som en enkel rett før middagen.









Til middag fikk vi Bacalao, den var laget til på enda en ny måte. For oss så minte det veldig om plukkfisk som vi får servert hjemme hos mamma. Det var utrolig godt!


Vi hadde ansvar for å ta med desserten. Det ble ikke noe hjemmelaget, men smakfullt var det allikavel :) Kan sammenlignes med aunegården kake.


De hadde bare en reiseseng, som gutten deres brukte. Da fikk vi teste Tobias ut nede på gulvet på en madrass, sammen med søsteren. Det gikk bra i starten, men det endte tilslutt med at vi alle 4 lå i vår seng.



Det var et utrolig flott hus de hadde, men for dem var det bare et feriehus. Moren og faren til Inez bor til vanlig i porto. Vi har allerede fått invitasjon om å komme til porto til dem.




Nicolau og Tobias er klar. Vi skulle ut å kike i naboområdet og ut for å plukke chestnuts til festen.


Her er damene i full plukking;)





Våre flotte venner med familien. Vi er så godt tatt i mot i Portugal. Vi kan ikke fortelle nok om hvor gjestfrie og imøtekommende de er. Det er absolutt noe vi ikke er vant med i Norge.



Vi gikk en tur innom på besøk til onkelen til Inez. Han hadde eple og sitrontre i hagen. Ungene var veldig interessert i eplefangsten hans. Ferske og gode epler.


Huset hans minte oss om en restaurant. Hvis dere ser hvordan bordene er oppstilt og interiøret ellers. Inez sa at det var en fin plass å ha store familiesamnenkomster. God plass!

Men for han også var dette bare et feriehus.





Leif fikk servert kaffe og en drikk. Denne drikken skulle vistnok være veldig sterk, i Leif sine smakssanser minte det veldig om akevitt.





Når vi var ferdig hos onkelen til Inez begynte det å komme flere folk. Det kom langt fra så mange som antatt og var invitert. Men de som kom var veldig god på engelske, så vi følte oss inkludert i samholdet.

Når det var lunsjtid, trodde vi aldri maten skulle ta ende. Det kom den ene retten etter den andre. Men de fortalte oss at det er slik de gjør det. Spesielt når helgen kommer og de drar på besøk til hverandre, skjer selskapet i timesvis rundt matbordet.

Først kom de med to paier og vi hadde fått beskjed om at paien var lunsjen. Men nei etter paien kom det 4 retter til, pluss at det var nachoschips med dip på bordet under hele måltidet. Ikke nok med det, etter lunsj kom de med dessert på bordet.






Når vi var ferdig med lunsjen var kastanjanøtterne klar, de hadde vært i steikovnen. Nå skulle de renskes og smakes på, selvfølgelig.






Lea var veldig opptatt av å tilberede disse nøtterne med smør og syltetøy, for så å fore oss andre med disse.

"Vi fikk oppleve mange nye og gode matopplevelser."

"Vi fikk oppleve å møte flere flotte folk, som vi ønsker å treffe igjen."


Vi måtte bidra med noe til denne dagen også. Siden de ikke gav oss noen andre indikasjoner enn kake, ja så ble det kake da.

Med kaken vi kjøpte kom det en litt artig historie. Jeg sto på butikken for å skulle kjøpe den, så spurte dama bak disken på portugisisk om vi ønsket lys med kaka, viste oss lys og prøvde å få frem hvilket tall som skulle stå på. Etter mye om og men skjønte vi at det var bursdagslys hun skulle fram til. Takket da fint nei til lys.

Vi tenkte ikke mer på det, så når vi tok frem kaken ser Inez på den, spør om vi vet hva som står skrevet på kaken. Da viste det seg at vi hadde kjøpt ei bursdagskake. Som det sto "gratulerer med dagen" på. Sånn går det i stressets hete, smånervøs for hele helgen!

Men når jeg serverte kaken fikk jeg de til å synge bursdagssangen på portugisisk, noe jeg fikk slengt i fjeset da jeg selv måtte stille meg opp å synge den på norsk etterpå, alene.




Det var en artig opplevelse å være med på. Både vi og barna (som fikk en haug med oppmerksomhet) storkosa oss:)

Tobias, Lea, Leif og Veronica

torsdag 7. november 2013

Litt på etterskudd

I forrige uke hadde barna noen kosedager hjemme.

På onsdagen var det mamma og Leadag. At den lille pia mi er en "liten dame" rår det ingen tvil over.
"Mamma skal vi gå å sminke oss" "Mamma jeg vil ha kjolen på inne, kan bytte til de andre (varmere) klærne når vi skal ut"
"Jeg må ha finskoen også på"
Stopper opp og vindushopper utenfor skobutikkene.

På hennes og Mauritz: " mamma se, der er sminke, mamma sånn liker jeg"

Hvem er hun lik? Jeg er verken opptatt av sminke eller sko.







Dagen innholdt pusling, tørker frukt, barne tv, godteri, og lunsj på braga parque sammen med pappa.




På lunsj ville hun ha juice, men de hadde kun lemonade. Bilde over viser resultatet på det.

Fredagen var vi alle tre hjemme. Da tok vi på støvler på tidligmårran og gikk ut. Tema var høst og høstblad. Lea hadde oppdaget dagen før når vi var ute at bladene hadde forskjellige farger, så det var litt spennende.






Midt i uka var det Halloween - vi kjøpte inn haugevis med godteri til alle barna som skulle komme å banke på døra.


Men vi gjorde oss selv en bjørnetjeneste der. Det ble godtedag på en torsdag hos oss. Ingen barn dukket opp!

Lea fikk feire Halloween på skolen, virker som om noen setter den Amerikanske tradisjonen høyere enn andre her. Det var fult pyntet og full oppdekning. Vi foreldre måtte bidra med kaker o.l. Av sympati for oss (ikke skjønner vi helt hvorfor) så fikk vi i oppgave å kjøpe inn servietter og fat.



Samme på treningsstudioet jeg er på var det full Halloweenstemning. Instruktørene var utkledd og de hadde et Halloweenprogram for den dagen.


Helt til venstre ser dere meg, da jeg spontant deltok på et treningsopplegg de hadde. I og med at jeg ikke kan portugisisk og forstår mailene de sender meg, var jeg ikke klar over opplegget. Men artig var det.

Lea har nå gått over til vinteruniform og var så stolt over at hun skulle bruke slips.

Det går enda veldig flott på skolen. Får mye skryt over at hun tar engelsken så fort og at hun forstår når den portugisiske læreren prater til henne:)




Tobias, Lea, Leif og Veronica

fredag 1. november 2013

Tibâes


Søndagen ble vi invitert med til en liten plass (park) som heter Tibâes. igjen viser det til en kirke, en gammel kirke. 

Når vi kom var det gudstjeneste og kirken var stappfull. Det var ei stor blanding av alder på de som deltok på gudstjenesten. Alt fra små barn til de eldre. Det var en del ungdommer som også deltok. Kirken innvendig var utrolig flott. Vi fikk ikke tatt bilde pga gudstjenesten og vi kunne ikke delta med de tre høylytte barna vi hadde med. Så vi gikk videre inn på området. 


Diogo og "lille" Lea blir fortere og fortere varm i trøyen nå når de møtes. De finner veldig fort den gode tonen de slapp med fra forrige gang vi møttes. Vi har blitt bedre og bedre kjent med denne familien, vi møtes oftere, så det er mer naturlig at gjensynsgleden er der. Både hos store og små!
Adozinda har heller ingen problemer med å finne husly hos mine søte små :)

 Jeg fkk beskjed at jeg måtte sitte der for å bli tatt bilde av, det var obligatorisk. Adozinda har et bilde fra hver gang hun hadde vært der og med de hun var sammen med. Jeg har "drikke te" bilde av oss to, men som Leif sa når han sto å tok bildene var at jeg ikke var spesielt fotogen i slike øyeblikk. "Te handa mi" var ikke på plass. Så jeg sparer dere for de bildene :)
 Et magisk øyeblikk :)
 Her er vi inne i en gammel bygning. Dette er kjøkkenet og ungene sitter på kjøkkenbordet...........
 ........ og rett ved siden av kjøkkenet sitter jeg på do. Jeg nevnte rare bilder, men dette måtte jeg bare ha med. En setting jeg var mer komfortabel med å ta bilde i, haha :)

                               

                                     

Kastanjanøtter

Den 11 november er Sâo Martinho day, den feires med å smake søt vin og spise chestnuts (kastanjenøtter). Portugiserne bruker å stille i stand en stor fest i den forbindelese. Vi er invitert på en slik fest neste helg, noe som blir en ny opplevelse da antall inviterte er 87 stk. Men alt må oppleves tenker vi (jeg;)).
Nedenfor på bilde ser dere en slik nøtt. Disse lå strødd rundtomkring i parken.

Jeg fikk smake på en nøtt og det smakte helt forjævlig når den ikke er tilberedt på noen slags vis. Vi har smakt den når den er kokt, en mye bedre smak :)  



En flott familie (linda familia) 
 Ungene fikk plukke maiskolber fra en maisåker. Kolbene var ikke helt moden, men fungerte som et artig leketøy for barna. 

 "To gode venner" 

                             
       Diogo sprang til vår bil, han skulle være med Lea hjem :)